type="image/x-icon">

Ali Baba 2: Kassim i røvernes hule

Da hun fikk se skatten, ble Ali Babas kone grepet av harme. "Er jeg gift med en tyv eller røver?" "Vi er fattige: dette gullet og disse perlene er en gave sendt fra himmelen," svarte Ali Baba. Til sist overtalte han kona. Hun sa: "Din bror Kassims kone har en vekt. Med den vekten kan vi veie gullet. Så gikk Ali Babas kone til Kassinms kone og ba henne om vekten. Men Kassims kone ville straks vite, hvorfor Ali Babas kone ba henne om vekten. Derfor strødde hun et pulver over vekten.

Dette knepet fungerte. Da Ali Babas kone om kvelden hadde gitt tilbake vekten, fant Kassims kone lite grann gull på den. Straks gikk hun til mannen sin. "Forbannede bror, " utbrøt han. Selve tanken at hans bror hadde mer enn ham selv kunne Kassim ikke holde ut i det hele tatt. Om natta sov han ingenting i det hele tatt. Ved første daggry gikk han til broren. Han kalte Ali Baba en tyv. Si meg straks, hvor du har funnet gullet ditt! Ali Baba fortalte broren alt, fra begynnelsen til slutten.

Kassim red fort ut til hulen. Han stilte seg foran klippen: Sesam, åpne deg opp! Klippen åpnet seg. Som Ali Baba, ble Kassim først forbløffet av synet. Så gikk han skjelvende inn i hulen. Hulen imponerte ham svært, slik at han ikke ble var, at dørene lukket seg. Han fylte sekkene som han hadde tatt med seg med gull, sølv og perler. Han samlet sammen så mye som eslene kunne bære.

"Det er på tide å dra hjem. Jeg må åpne dørene! Uansett hvor nøye han lette i hodet sitt, så hadde han glemt de magiske ordene. "Simsam, åpne deg opp!" Klippen slo ikke en sprekk engang. Kassim husket bare at de magiske ordene kom fra en plante. "Sennep, åpne deg opp! Safran, åpne deg opp!" Dørene knirket ikke engang. Kassim innså at han var innestengt i hula. Han var stiv av redsel. Han gledet seg ikke lenger over gullet, sølvet og perlene. Utslitt av strevet sovnet han i hulen.

Neste dag ventet han lenge, inntil han ble var hestehover. Så hørte han røverhøvdingens stemme som framførte nettopp de magiske ordene som han selv hadde glemt. "Sesam, åpne deg opp!" Nå var det ute med Kassim. Da røverhøvdingen så ham, hugget han ham straks ned på selvsamme sted med sverdet sitt.