Ali Baba 3: Røvernes hevn

Da Kassim ikke kom hjem, ble kona hans snart urolig og gikk til Ali Baba. Ali Baba visste meget godt hvor Kassim var. Han red på eselet til hulen. Han gikk inn og fant brorne død. "Kassim," sa han, "jeg tok med noen få ting: men du ville ta med sekker. Du har mistet livet på grunn av din egen grådighet. Så førte Ali Baba kroppen med seg hjem.

Senere kom røverne ridende til hula. Røverhøvdingen ble rasende, da han ble var at Kassims kropp var borte. "En annen kjenner hemmeligheten vår og de hemmelige ordene. Den mannen som jeg drepte har naturligvis en bror eller venn, som han har betrodd ordene til. Vi må finne ham og drepe ham! Røverne tenkte ut en list, for ikke å bli gjenkjent i byen. Høvdingen tok forkledning og spilte rollen som kjøpmann, de andre røverne gjemte seg i kjøpmannens tønner. Så dro de inn i byen. Av borgerne fikk høvdingen lett rede på hvem som nylig var død og hvor broren hans, Ali Baba, bodde.

Røverhøvdingen banket på Ali Babas dør, tjenestejenta Mariana åpnet. Høvdingen sa: "Vær hilset! Jeg er kjøpmann. Jeg er nylig kommet til byen. Eslene er utslitt av strevet og marsjene. Er det plass for meg hos dere?" Høvdingen ble gjestfritt tatt imot, og bydt til bords. Men Ali Baba kjente ham ikke igjen. Røverhøvdingen førte eslene med tønnene til stallen, og sa til røverne at de skulle drepe Ali Baba når han hadde gitt tegn. Snart var alle i huset falt i søvn, unntatt Mariana. Hun arbeidet i kjøkkenet, helt til lampeoljen tok slutt. "Heldigvis er det litt olje i stallen." Slik gikk Mariana inn i stallen. Der snorket eslene, og tønnene sto mot veggen.

Det er en kjent sak for de fleste mennesker at tønner ikke er forsynt med taleevne. Og likevel hvisket en av tønnene til Mariana: "Er tiden inne?" Mariana ble forbløffet over underet. En tønne med taleevne? Så samlet hun tankene. Den stemmen tilhørte ikke tønna, men et menneske gjemt inni tønna! Straks forsto hun at noen ville skade herren i huset. Hun endret stemmen og svarte: "Tiden er ennå ikke inne." Enda mer forbløffet ble hun, da hun fra alle tønnene hørte stemmer som sa "Vi venter på ditt tegn." Mariana la en plan. Det var på kjøkkenet en kjele full av kokende fett. Hun bar kjelen sammen med en stor øse til stallen. Det kokende fettet helte hun i den ene tønnen etter den andre, og fylte alle tønnene. Alle røverne lå nå døde i tønnene, og Mariana gikk tilbake til kjøkkenet. Snart var kjøpmannen der. "Tiden er inne," hvisket han, men fikk intet svar. Snart forsto han at alle hans menn var døde. "Du er lurere enn jeg trodde, Ali Baba," sa han truende. Så flyktet han.