ApposisjonEt substantiv som er føyd direkte til et annet substantiv i samme kasus som dette, sies å være i apposisjon til det første substantivet. Substantivet i apposisjon gir som regel en slags forklaring eller utdyping av det første substantivet.
At substantivet i apposisjon er en utdypning, ser en ved å tenke seg "som er" foran:
|