Apposisjon

Et substantiv som er føyd direkte til et annet substantiv i samme kasus som dette, sies å være i apposisjon til det første substantivet.

Substantivet i apposisjon gir som regel en slags forklaring eller utdyping av det første substantivet.

Demaenetus avus meus
Demaenetus, min bestefar
Urbs Roma
byen Roma
exsultavi in Deo salvatore meo
jeg har jublet over Gud min frelser
credo in Deum creatorem caeli et terrae
jeg tror på Gud, skaper av himmel og jord

At substantivet i apposisjon er en utdypning, ser en ved å tenke seg "som er" foran:

Demaenetus som er min bestefar
jeg har jublet over Gud som er min frelser