Imperativs former

Imperativ har former bare i 2. person (sg og pl).

- 1 2 3 (rego) 3 (capio) 4 sum fero
2 p sg ama elsk (du) habe rege cape audi es/esto fer
2 p pl amate elsk (dere) habete regite capite audite este/estote ferte
  • Spesielle former: dic, duc, fac (av dico 3, duco 3, facio 3).
  • Det finnes sjeldne former av imperativ på -to /-tote: amato du skal elske, amatote dere skal elske.
  • memento, mementote husk! er imperativ av det uregelmessige verbet memini jeg husker.
- 1 2 3 (rego) 3 (capio) 4
2 p sg voca tene crede fuge veni
canta tace siste sarce fini
2 p pl vocate tenete credite fugite venite
cantate tacete sistite sarcite finite