SILIKATER
flint
chert
kvarts
bergkrystall
kalsedon
jaspis
VULKANSKE
obsidian
ryholitt
dikroitt
balsalt
diabas
pimpstein
METAMORFE
skifer
scheelitt
kleberstein
kvartsitt
gneis
SEDIMENTÆRE
breksje
leirskifer
sandstein
tillitt
dolomitt
konglomerat
SILIKATER
Denne gruppen inkluderer de mineraler som har en sammensetning
som ikke skiller seg vesentlig fra SiO2. Noen variasjoner er krystalliner
som kvarts, tridymitt og kristobaltitt; andre er generelt gruppert
som kalsedon og er kryptokrystalline. Opal er apomorf (Hamilton
et al 1976.128).
VULKANSKE
Jordskorpa er omtrent 35 km tykk under kontinentene, mens
den kun er 7 km i gjennomsnitt under verdens havene. Jordkopra
består i hovedsak av bergarter med relativt lav tetthet.
Under jordskorpa danner mantelen et tykkere lag av bergarter som
er opptil 3000 km tykt. Ved et vulkanutbrudd trenger magmaen seg
opp gjennom jordskorpa og danner bergarter som er vulkanske. Mye
av de flytende bergartene som kommer opp som vulkanske bergarter
er dannet i de øvre delene av mantelen. Når magmaen
kommer opp til jordens overflate og flyter utover kalles den for
lava. Noe lava inneholder fragmenter av tette, grønnfargede
steiner som generelt inneholder oliviner og pyroxsener. Disse
fragmentene antar man representerer deler av mantelen som blitt
brakt oppover av magmaen.
Hoveddelen av lava inneholder en svart, tett bergart kalt basalt,
og de fleste geologer antar at de smeltede bergartene som kommer
fra mantelen har en komposisjon som tilsvarer basalt. Selv om
basalt er den lava-bergarten som det er mest av, er granitt den
mest vanlige av de vulkanske bergartene. Granitt er mineralogisk
og kjemisk forskjellig fra basalt, og geologer har i årevis
vært uenige om hvordan de to bergartene er relatert. Hvis
basalt er antatt å komme fra mantelen, er det da sannsynlig
at granitt, som er ganske forskjellig i sammensetning, også
kommer fra mantelen? I dag er det antatt at granitt kan produseres
på to måter; enten fra basalt eller fra bergarter
i jordskorpa. Når basalt krystalliseres i den øvre
delen av mantelen eller den nedre delen av jordskorpa, er ikke
hoved bestanddelen i sammensetningen av krystaller den samme som
hoved bestanddelen i sammensettingen av magma. Dette innebærer
at den flytende delen vil ha en sammensetning som er forskjellig
fra den originale magmaen, og jo lenger krystalliserings prosessen
går jo større blir forskjellen i sammensetningen
mellom magmaen og det krystallinske. Om krystallene og magmaen
blir adskilt av en eller annen mekanisme, så vil det resultere
i to bergartstyper, som begge vil ha en sammensetning som er forskjellig
fra den originale basalten. Denne prosessen er kalt differensiering,
og gjør det mulig å produsere en rekke typer bergarter,
hvor en av disse er granitt.
Den andre og kanskje den viktigste måten å produsere
granitt på, skjer i selve jordskorpa. Når fjellkjeder
er formet, blir store mengder jordskorpe trykket sammen og lagt
oppå hverandre, og selve jordskorpa buler trolig nedover
i mantelen. På samme tid vil store kvanta av magma bevege
seg opp og inn i jordskorpa. Bunnen av jordskorpen blir varmet
opp og temperaturen er nok til å smelte bergartene, for
så å produsere mer magma. Denne nye magmaen, som har
sammensetningen til granitt, er mobil og beveger seg opp i de
høyere lagene av jordskorpa hvor den kjøles ned
og stivner til store innskudd av granitt som finnes i de fleste
fjellkjeder. Disse to prosessene utgjør hoveddelen av vulkanske
bergarter.
Erkjennelsen og benevnelsen av vulkanske bergarter innebærer
en forståelse og estimering av de relative bestanddelene
i mineraler. Tilleggs informasjon får en gjennom en farge
indeks, sammensetning, struktur og noen ganger felt sammenhengen
(Hamilton
et al 1976.146-147).
METAMORFE
I tillegg til at magma fra tid til annen trenger opp i jordskorpen,
bli det også generert spenninger i jordskorpen og mantelen
som er tilstrekkelig sterke til at jordskorpen former forkastninger
eller folder. Disse kreftene er ofte konsentrert rundt relative
smale og buktede belter hvor foldingen gir grunnlag for at fjellkjeder
hever seg. Dette er ofte kombinert med inntrenging og uttrengning
av magma. Bergartene i en fjellkjede er ikke bare utsatt for enormt
press, men er oppvarmet ved inntrengende magma, med den effekt
at bergartene er deformert og krystallisert i varierende grad.
Slike bergarter er kalt metamorfe bergarter (Hamilton
et al 1976. 148).
SEDIMENTÆRE
Vulkanske og metamorfe bergarter er produsert ved interne
prosesser i jordskorpen og mantelen, mens sedimentære bergarter
er formet av prosesser som er aktive på jordens overflate.
Landoverflaten er kontinuerlig utsatt for prosesser som erosjon
og forvitring, gjennom regn og elver, vind og bevegelse av ismasser.
Disse fysiske prosessene er hjulpet av kjemisk nedbrytning fra
vann som filtrere bergartene, og sammen bryter de opp selv de
hardeste bergartene og produserer bergarts avfall. Avfallet er
transporters, hovedsakelig med elver, men også med vinden,
og i store høyder av is, og til slutt blir dette materialet
deponert i elvemunninger, i vann og sjøer. Det er akkumuleringen
av dette materialet, ofte i kilometer tykke avsetninger, som danner
de sedimentære bergartene (Hamilton
et al 1976.151).