BOAT AXE-Båtøks og relaterte typer index


see Norwegian text

"Jeg har nevnt denne merkantile oppmarsj så utførlig fordi jeg tror den er av grunnleggende betydning for å forstå den avgjørende rolle båtøkskulturen, riktignok på lang sikt, kom til å spille i norsk kulturutvikling. Handel med fangstfolkene i innlandet hadde alt dyssetidsbøndene drevet. Men i tilhøve til den handelsvirksomhet båtøksfolket satte inn, var den for lite å regne. Handelsvirksomheten til båtøksfolket har hatt en veldig aksjonsradius. Den spenner etter hvert over hele Sverige og Norge (strøk av Vestlandet vistnok unntatt) helt til Sør-Varanger og Porsanger, - og mot nordøst strakte den seg til Nord-Finnland. Mer enn halvparten av de båtøkser som er funnet i Nord-Finnland, er betegnende nok av svenske former (Europaeus 1920). På dette vis kom båtøksfolket i en ganske annerledes nær kontakt med fangstfolkene enn megalittbøndene hadde maktet å gjøre det. Selv om en mange steds ikke merker de sørskandinaviske innslag før utover i dolktid og bronsealder eller ennå senere, er det likevel båtøkskulturen som blir den grunnleggende. Det er med den at indoeuropéiseringa av Norge tar til.
Etter det antall båtøkser som er funnet i Norge, skulle en ikke tro at båtøkskulturen hadde hatt en sånn dominerende innflytelse. I alt er det funnet bortimot 150 stykker, mens det fra Sverige er kjent mer enn 1300 (Forssander 1933, Åberg 1935). Imidlertid spiller båtøksene sjøl øyensynlig etter måten mindre rolle i den norske båtøkskultur enn i den svenske. Viktigere har tydeligvis øksene uten skafthull vært - tjukknakkete, hulslipte og tverreggede flintøkser, en del mindre flintøkser av ymse former og framfor alt de tjukknakkete steinøkser. Å gi bare noen tilnærmingsvis riktig statistikk over antall og utbredelse av disse former er ikke gjørlig i dag. Det er i hvert fall tydelig at de har spilt en mye større rolle enn en har ment. Derimot er det nok grunn til å tro at utbredelsen av båtøksene gir et tålig godt bilde av bygdene med fast busetting av båtøksfolk. Det henger sammen med at båtøksene likesom de jydske stridsøkser ikke i første rekke har vært bruksvåpen. Når en ser utviklingen av båtøksene over mot den lange , smekre og hyperelegante Vellingetype (Forssander 1933 Bf. 9, fig. 15), er det klart at disse økser ikke kan ha vært tjenelige som våpen. De har sikkerlig i fremste rommet vært verdighetstegn - trolig symbol på det folk eieren tilhørte. Dermed kom båtøksene i langt mindre grad enn de andre økseformer til å bli handelsvare. Ikke desto mindre er det kommet adskillige båtøkser på vandring utafor de egentlige busettingsområder, men det kan være tvilsomt nok om disse båtøkser er vanlig handelsvare. For en stor del kan de være minner etter handelsmenn, som har fartet rundt i ødemarkene på "foretningsreiser" hos fangstfolkene. Slike handelsferder har sjølsagt ikke vært uten risiko i de tider. Det kan vel diskuteres hvem som har vært farligst storvilt, om f.eks. bjørn eller fangs folkene sjøl."
(Gjessing 1945. : 393-395)

index