Predikativ

Uselvstendige verb (norsk være, bli, hete, synes, kalles) kombineres med predikativ. Predikativ er en syntaktisk funksjon.

Predikativ står i samme kasus som subjektet.

Hvis ordet som er predikativ også kan bøyes i tall og kjønn (f.eks. er et adjektiv), har det også samme tall og kjønn som subjektet (er samsvarsbøyd).

De viktigste uselvstendige verbene i latin er:

sum i betydningen å være noe (men ikke i betydningen å eksistere, befinne seg som i "jeg er i Roma"):
amicus meus secretarius est
vennen min er sekretær
iratus sum jeg er sint
matronae iratae sunt fruene er sinte

fio å bli:
iratus fio jeg blir sint
matronae iratae fiunt fruene blir sinte