1. og 2. konjugasjon

Verb i 1. og 2. konjugasjon bøyes med samme person- og infinitivendelser. Disse endelsene føyes til verbets presensstamme.

- amo 1 jeg elsker habeo 2 jeg har rogo 1 jeg spør timeo 2 jeg frykter clamo 1 jeg roper teneo 2 jeg holder
1 p sg amo habeo rogo timeo clamo teneo
2 p sg amas habes rogas times clamas tenes
3 p sg amat habet rogat timet clamat tenet
1 p pl amamus habemus rogamus timemus clamamus tenemus
2 p pl amatis habetis rogatis timetis clamatis tenetis
3 p pl amant habent rogant timent clamant tenent
Infinitiv amare habere rogare timere clamare tenere