1. og 2. konjugasjon
Verb i 1. og 2. konjugasjon bøyes med samme
person- og
infinitivendelser. Disse endelsene føyes til verbets
presensstamme.
- |
amo 1 jeg
elsker |
habeo 2 jeg
har |
rogo 1 jeg
spør |
timeo 2 jeg
frykter |
clamo 1 jeg
roper |
teneo 2 jeg
holder |
1 p sg |
amo |
habeo |
rogo |
timeo |
clamo |
teneo |
2 p sg |
amas |
habes |
rogas |
times |
clamas |
tenes |
3 p sg |
amat |
habet |
rogat |
timet |
clamat |
tenet |
1 p pl |
amamus |
habemus |
rogamus |
timemus |
clamamus |
tenemus |
2 p pl |
amatis |
habetis |
rogatis |
timetis |
clamatis |
tenetis |
3 p pl |
amant |
habent |
rogant |
timent |
clamant |
tenent |
Infinitiv |
amare |
habere |
rogare |
timere |
clamare |
tenere |
|