Tilbake

1

2

3

4

5

 

 

Hjelp

Grammatikk

 
   
 

Grammatikk

Komplett ordliste

Verb

Substantiv

Adjektiv

Personlige pronomen

Possessiver

Spørreord

Setninger

Setningsstruktur


Tilbake

Verb

En oversikt over verbbøyningen

   
Tilbake

Svake verb

 

Svake verb er inndelt etter endelse i preteritum:

  Infinitiv presens preteritum perfektum partisipp
Gruppe 1     -et -et
  å ønske ønsker ønsket ønsket
         
Gruppe 2     -te -t
  å lære lærer lærte lært
 

Noen vanlige verb innen denne gruppa får vokalforandring:

 
  å fortelle forteller fortalte fortalt
  å følge følger fulgte fulgt
  å gjøre gjør gjorde gjort
  å sette setter satte satt
  å spørre spør spurte spurt
         
Gruppe 3     -de -d
  å leve lever levde levd
         
Gruppe 4     -dde -dd
  å bo bor bodde bodd

Gå til: Forside

   
Tilbake

Sterke verb

 

Sterke - uregelmessige - verb har ikke endelse i preteritum. Mange av dem forandrer vokal.

Noen frekvente sterke verb

å være er var vært
å bli blir ble blitt
å ta tar tok tatt
å få får fikk fått
å komme kommer kom kommet
å skrive skriver skrev skrevet
å finne finner fant funnet
å hjelpe hjelper hjalp hjulpet

Gå til: Forside Resultater og utskrivning

   
Tilbake

Modalverb

 
å burde bør burde burdet
å kunne kan kunne kunnet
å måtte måtte måttet
å skulle skal skulle skullet
å ville vil ville villet

Gå til: En vanlig dag på avdelingen Undersøkelsen Resultater og utskrivning

   
Tilbake

Framtid i norsk

Tilbake

Futurum

 

Futurum dannes ved hjelp av hjelpeverbet skulle eller ville i presens + hovedverbet i infinitiv.

Skal bruker vi om noe skal skje i følge en plan.

  • Anne skal bo i Trondheim et halvt år.
  • Hun skal studere ved det medisinske fakultetet.

Vi bruker hjelpeverbet ville for å uttrykke at noe antagelig / kanskje / muligens vil skje eller forekomme.
Vi kan bruke presens om framtid for å uttrykke det samme.

  • Operasjonen vil sikkert gå bra.
  • Pasienten vil bli bedre når han begynner å ta medisinene.

Gå til: Forside

   
Tilbake

Presens

 

Vi kan også bruke presens for å uttrykke framtid:

  • Operasjonen går sikkert bra.
  • Pasienten blir bedre når han begynner å ta medisinene.

Uttrykk med kommer til å:

  • Operasjonen kommer sikkert til å gå bra.
  • Pasienten kommer til å bli bedre når han begynner å ta medisinene.
   
Tilbake

Passiv

 

s-passiv

s-passiv brukes bare i disse formene:

Infinitiv å undersøkes
Presens undersøkes
Futurum skal undersøkes

Passiv med bli og være

  med bli med være
Infinitiv å bli undersøkt å være undersøkt
Presens blir undersøkt er undersøkt
Preteritum ble undersøkt var undersøkt
Perfektum har blitt undersøkt har vært undersøkt
  / er blitt undersøkt  
  / er undersøkt  
Pluskvamperfektum hadde blitt undersøkt hadde vært undersøkt
  / var blitt undersøkt  
  / var undersøkt  
Futurum skal bli undersøkt skal være undersøkt

Gå til: Visitten Resultater og utskrivning

   
Tilbake

Substantiv

 
  ENTALL FLERTALL
  Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
Maskulinum en avdeling avdelingen avdelinger avdelingene
en lege legen leger legene
Femininum ei / en uke uka / uken uker ukene
ei / en natt natta / natten netter nettene
Nøytrum et barn barnet barn barna / barnene
et sykehus sykehuset sykehus sykehusene
et universitet universitetet universitet / universiteter universitetene
et møte møtet møter møtene
et semester semesteret /semestret semester / semestre semestrene

Gå til: Forside En vanlig dag på avdelingen

   
Tilbake

Genitiv

 

Genitiv bruker vi for å uttrykk eieforhold:

  • pasientens sykehistorie
  • Annes leilighet
  • Livs kollega
  • overlegens kontor

I stedet for genitiv bruker vi ofte preposisjoner for å uttrykke eieforholdet:

  • sykehistorien til pasienten
  • leiligheten til Anne
  • kollegaen til Liv
  • kontoret til overlegen

Gå til: Forside Visitten Anamnesen

   
Tilbake

Adjektiv

 
Ubestemt form
maskulinum og femininum nøytrum flertall
en fin kafé et fint hotell fine kafeer
en gammel mann et gammelt universitet gamle pasienter
en norsk student et norsk universitet norske studenter
en annen student et annet sykehus andre leger
ei / en hel natt et helt semester  
Bestemt form
den fine kafeen det fine hotellet de fine kafeene
den gamle mannen det gamle universitetet de gamle pasientene
den norske studenten det norske universitetet de norske universitetene
den andre studenten det andre sykehuset de andre sykehusene
hele (den) natta hele (det) semestret  

Gå til: Forside En vanlig dag på avdelingen

   
Tilbake

Personlige pronomen

 
Entall SUBJEKTSFORM AVHENGIGHETSFORM
1. person jeg meg
2. person du deg
3. person, maskulinum han han/ ham
3. person, femininum hun henne
     
Flertall    
1. person vi oss
2. person dere dere
3. person de dem

Gå til: Forside

   
Tilbake

Possessiver

 

Possessiver som bøyes i samsvar med substantiv i genus og tall:

    maskulinum femininum nøytrum flertall
Entall 1. person leiligheten min hytta mi barnet mitt medisinene mine
2. person din di barnet ditt medisinene dine
3. person sin si barnet sitt medisinene sine
Flertall 1. person leiligheten vår hytta vår barnet vårt medisinene våre
3. person leiligheten sin hytta si barnet sitt medisinene sine

Ubøyelige possessiver

Entall 3. person leiligheten / hytta / barnet / medisinene hans
leiligheten / hytta / barnet / medisinene hennes
Flertall 2. person leiligheten / hytta / barnet / medisinene deres
3. person leiligheten / hytta / barnet / medisinene deres

Possessivenes plass

Det er vanlig å plassere possessiver etter substantivet:

  • Leiligheten hennes er mindre enn leiligheten hans.

Possessivet kan også plasseres foran substantivet. Da skal substantivet stå i ubestemt form:

  • Hennes leilighet er mindre enn leiligheten hans.

Denne plasseringen er vanlig når possessivet har trykk, slik som i eksempelsetningen over.

Possessivene kommer også ofte først ved abstrakter:

  • Hennes oppgave er å hjelpe Anne med anamnesen.
  • Hun spør om hans aktuelle sykdom.

Sin, hans, hennes, deres

I tredje person har vi ulike possessiver. Sin bøyes i genus og tall. Hans, hennes og deres er ubøyelige.

Sin er et refleksivt possessiv. Det viser til subjektet i samme setning. Hans, hennes eller deres bruker vi når pronomenet er en del av subjektet eller når possessivet viser til et annet ledd enn subjektet i samme setning.

Eksempler på forskjellene i bruk:

  • Fastlegen hans skal kontrollere ham.
  • De fylte ut skjemaet hans.
  • Liv og Anne skrev ut resepten hans.
  • Han skal til kontroll hos fastlegen sin.
  • Han får med seg skjemaet sitt.
  • Han må ta medikamentene sine.

Gå til: Forside Anamnesen Undersøkelsen Resultater og utskrivning

   
Tilbake

Spørreord

 

Vi bruker hva når vi spør om handlinger, ting og abstrakter:

  • Hva arbeider du med?
  • Hva heter du?
  • Hva synes du?

Vi bruker hvorfor når vi spør om årsaken / grunnen til noe:

  • Hvorfor kom du? (Hva var årsaken til at du kom?)

Vi bruker hvordan når vi spør om måte:

  • Hvordan opplevde du det? (På hvilken måte opplevde du det?)

Vi bruker hvor når vi spør om sted:

  • Hvor bor du?

Vi bruker hvor + adjektiv når vi spør om størrelse, mengde og grad:

  • Hvor gammel er du?
  • Hvor høy er du?
  • Hvor lenge har du vært syk?

Adjektivet bøyes etter vanlige regler:

Maskulinum / Femininum: Hvor gammel er datteren din? Hvor høy er du?
Nøytrum: Hvor gammelt er barnet? Hvor høyt er blodtrykket?
Flertall: Hvor gamle er barna? Hvor høye er blodsukkerverdiene?

Vi bruker når når vi spør om tid:

  • Når ble pasienten innlagt?
  • Når kan han skrives ut?

Vi kan bruke når når vi spør om situasjoner:

  • Når kjenner du smertene? (I hvilke situasjoner kjenner du smerter?)

Vi bruker hvilken + et substantiv når vi spør om ett av flere alternativer:

  • Hvilken avdeling er hun på?
  • Hvilket universitet studerer hun ved?
  • Hvilke medikamenter bruker han?

Hvilken bøyes i genus og tall etter substantivet det står sammen med.

Gå til: Anamnesen

   
Tilbake

Setninger

Tilbake

At-setninger

  • Overlegen sier at de skal snakke med Hansen.
  • Han frykter at det er kreft.

At er en subjunksjon som innleder en substantivisk leddsetning.
Når vi bruker at som innleder, er leddsetningen fortellende.

Gå til: En vanlig dag på avdelingen

   
Tilbake

Om-setninger

 
  • Sykepleieren spør om Anne vil ha en kopp kaffe i pauserommet.

Om er en subjunksjon som innleder en substantivisk leddsetning.
Når vi bruker om som innleder, er leddsetningen spørrende.

Gå til: En vanlig dag på avdelingen

   
Tilbake

Som-setninger

 
  • Legen som hadde beredskapsvakt, forteller om pasientene som han tok imot.
  • Han er en 50 år gammel mann som kom med ambulansen til sykehuset.

Som er relativpronomen. Det viser til et substantiv eller et pronomen i setningen foran, og det innleder en adjektivisk leddsetning.

Gå til: En vanlig dag på avdelingen

   
Tilbake

Tidssetninger

 
  • De hilser på sykepleierne før de snakker med pasienten.
  • Gjør det vondt når jeg trykker her?
  • Pasienten ble lettet da han hørte at det ikke var kreft.

Tidssetninger forteller om tidspunktet for handlingen eller tilstanden.

Gå til: En vanlig dag på avdelingen Undersøkelsen Visitten

   
Tilbake

Vilkårssetninger

 
  • Magesåret heles ikke så fort hvis han fortsetter å røyke.
  • Hvis han drikker mye kaffe, kan han bli verre.

Vilkårssetninger inneholder et vilkår som må oppfylles for at resten av setningsinnholdet skal være aktuelt.

Gå til: Resultater og utskrivning

   
Tilbake

Årsakssetninger

 
  • Han kan bruke nikotintyggegummi for da er det lettere å slutte.

For er konjunksjon og binder sammen de to setningene. Samtidig angir for et årsaksforhold mellom de to setningene. Årsaken beskrives her i den første av de to sideordnede setningene.

Bruk av subjunksjonen fordi er også vanlig for å angi årsak.

  • Han kom med ambulanse til sykehuset fordi han hadde sterke smerter.

Årsakssetninger som begynner med fordi kan også stå først i perioden:

  • Fordi han hadde sterke smerter, kom han med ambulanse til sykehuset.

Leddsetningen kan både stå sist og først i perioden. Leddsetningen forteller om årsaken til det som beskrives i resten av perioden.

Gå til: Resultater og utskrivning

   
Tilbake

Setningsstruktur

 

I helsetning skal verbalet alltid på den andre plassen i setningen:

  • Han kom til sykehuset i natt.
  • I natt kom han til sykehuset.

Nektingsordet ikke skal følge rett etter verbalet:

  • Det var ikke kreft.

Når vi bruker sammensatt tid av verbet, skal nektingsordet mellom de to verbformene.

  • Han hadde ikke hatt kreft.

Leddsetninger har denne strukturen:

  • Legen fortalte at Hansen kom til sykehuset i natt.

I leddsetninger skal nektingsordet foran verbalet:

  • Han ble lettet fordi han ikke hadde kreft.
   

Tilbake

1

2

3

4

5

 

 

Hjelp

Grammatikk