Gerundiv I

Gerundiv er en verbform, men er aldri verbal i en setning. Den tilsvarer i norsk dels modalverb, dels infinitiv.

Gerundiv oppfører seg som et adjektiv: den er alltid samsvarsbøyd, og har funksjon som predikativ eller attributt.

1. Gerundiv er predikativ. Oversett med bør... + passiv infinitiv:

liberi amandi sunt barna bør elskes
vinum bibendum est vin bør drikkes
orator a populo audiendus est taleren bør lyttes til av folket

2. Gerundiv er attributt. Oversett gerundiv med norsk aktiv infinitiv. Oversett den latinske kjernen som objekt for den norske infinitiven:

a) ad styrer uxorem, kjerne for attributtet ducendam:
paratus sum ad uxorem ducendam jeg er klar for å finne en kone

b) spes (S) har objektiv genitiv uxoris, kjerne for attributtet ducendae:
mihi est spes uxoris ducendae jeg har håp om å finne en kone

c) studet (V) har DO i dativ uxori, kjerne for attributtet ducendae:
senex studet uxori ducendae gammer`n ivrer etter å finne en kone

d) in styrer uxore, kjerne for attributtet ducenda:
occupatus sum in uxore ducenda jeg er opptatt med å finne en kone