Personlig pronomen
Bare 1 og 2 p har personlig pronomen. For å snakke om
3 p brukes demonstrativt pronomen (hic, haec, hoc han, hun, den, det)
eller substantiv (servus slaven).
1. Personlig pronomen i
nominativ anvendes for å gi subjektet
ettertrykk:
- quis me vocat? hvem roper på meg?
- ego te voco jeg roper på
deg
Siden latin viser subjekt også gjennom verbalets
personendelse,
kan personlig pronomen i nominativ utelates når subjektet står uten
ettertrykk.
cogito, ergo sum jeg tenker, altså er jeg
2. Øvrige kasus markerer
andre
funksjoner
enn subjekt.
Akkusativ
markerer DO:
te amo jeg elsker
deg
Men også her kan pronomenet utelates når det står uten ettertrykk:
- nosne videtis? ser dere oss?
- videmus! vi
ser! (vi ville i norsk si: vi ser dere!)
3. Dativ markerer
indirekte
objekt (IO) og possessiv dativ ved
est:
mihi villam monstras du
viser meg gården
mihi villa est
"for meg er en gård" / = jeg har en gård
4. Ablativ
står etter
preposisjon
(men med preposisjonen cum danner personlig
pronomen ett ord og pronomenet står først):
de nobis actum est det er
ute med oss
veni nobiscum kom med
oss
5. Genitiv av personlig pronomen
brukes bare i to faste uttrykk: partitiv
genitiv og objektiv genitiv. De to
formene i gen pl brukes i hvert sitt:
partitiv: pars mei, pars
nostrum en del av meg, en del av oss
objektiv: odium tui, amor vestri hat mot deg, kjærlighet til
dere |