' Sam Eyde - den grenseløse gründer, Prosjekt 1905
Prosjekt1905 - svensk-norske relasjoner i 200 år Universitetet i Oslo



      English
      Deutsch

      Kontakt:
      Prosjekt 1905






Sam Eyde - den grenseløse gründer


Ole Kristian Grimnes
Aschehoug, Oslo, 2001. (479 s.)

Ole Kristian Grimnes er professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Sam Eyde er kjent som den store industrigrunnlegger i norsk historie. Den tidlige delen av hans karriere var basert på et svensk-norsk samarbeid. Omkring år 1900 arbeidet Eyde med planene for jernbanens stasjonsanlegg i Stockholm og innføringen av vestre stambane til den svenske hovedstaden. Han opprettet da sitt eget ingeniørkontor i Stockholm. Virksomheten gjorde ham kjent i svenske finans- og gründerkretser som skulle bli svært viktige for hans videre løpebane. Svensk kapital finansierte Eydes prosjekter, og han dro nytte av svensk teknisk ekspertise. Elektrokemisk - i dag kjent som Elkem - ble stiftet 2. januar 1904 med kapital fra wallenbergene. Da Norsk Hydro ble grunnlagt 2. desember 1905, var det igjen wallenbergene som sto for finansieringen, med støtte fra deres franske partnere. I Elektrokemisk ble Eyde administrerende direktør og i Hydro generaldirektør, mens svensker inntok en sentral plass i selskapenes styre.

I årene 1906-08 ble Tyssefallene i Hardanger utbygd av Eydes ingeniører med kapital fra de samme svenske finanskretser, og A/S Tyssefaldenes første administrerende direktør var Eyde, mens svensker satt i selskapets styre. I 1909 kjøpte Eyde retten til et svensk patent som skulle gjøre det mulig å utbygge en elektrisk jern- og stålindustri i Norge. Med dette prosjektet mislyktes han riktignok, men det ble utgangspunktet for en utvikling som endte med opprettelsen av det nye industristedet Eydehavn nord for Arendal. Eydes forhold til svenskene spilte altså en viktig rolle i hans liv og vil bli grundig belyst i biografien som for øvrig tar for seg alle sider av Eydes virksomhet som industrigrunnlegger og -leder. Biografien kom på Aschehougs forlag høsten 2001.