Sommeren 1914 ble det avholdt en stor Jubileumsutstilling på Frogner i Kristiania. Utstillingen var en sentral del av 100års-jubileet for 1814 og samlet Norge til en storslått feiring av hele landets kulturliv, fremskritt og nyvinninger. Oppgaven er en undersøkelse av Jubileumsutstillingens planleggingsprosess som pågikk fra ca. 1900 til 1914. Sentralt i dette forløpet står den offentlige debatten om utstillingens påtenkte form og innhold, og hvilken funksjon utstillingen skulle ha. Jubileumsutstillingen ble en nasjonal begivenhet med norske utstillere og norske produkter, vesentlig beregnet på et norsk publikum. Intensjonen fra starten av var derimot å avholde en nordisk utstilling i hovedstaden hvor både Danmark og Sverige skulle delta. Et viktig poeng var å løfte nasjonen opp mot et nivå på høyde med nabolandene. Utstillingen på Frogner kan sees i en internasjonal sammenheng hvor industriutstillinger, etter mønster av de store verdensutstillingene, var en trend i den industrielle ekspanderingsfasen. Da verken Sverige eller Danmark ønsket å delta i Kristiania har jeg knyttet utstillingsdebatten til unionsoppløsningen i 1905, og det kjølige forholdet som spesielt preget Sverige og Norge i årene som fulgte. Utstillingsplaner i de tre respektive land diskuteres opp mot hverandre. Til tross for at Jubileumsutstillingen skulle være en sentral del av feiringen av 1814, var det i første rekke det moderne Norge som ble vektlagt. I tråd med den internasjonale utstillingstradisjonen var det fremskrittet mer enn det historiske løp som ble fremhevet.


Last ned hovedoppgaven i word-format