English
Deutsch
Kontakt:
Prosjekt
1905
| "F�drelandssind" og "Fosterl�ndskhet". Nasjonsoppfatninger i de norske og svenske h�yrebevegelsene 1885-1905 |
|
Tradisjonelt har man oppfattet svensk nasjonalisme i denne perioden som et h�yrefenomen, mens norsk nasjonalisme blir knyttet til venstrebevegelsen. Danielsen argumenterer imidlertid for at tenkning om det nasjonale ogs� preget politiske bevegelser i de to landene som i ettertid ikke har blitt oppfattet som nasjonalistiske. Innen det norske H�yre fantes det f.eks. en klart utformet oppfatning om en nasjons kjennetegn, om forholdet mellom historie og nasjon og om nasjonen som grunnlag for politisk organisering. Denne tenkningen kan sees som uttrykk for et relativt �pent nasjonsbegrep, og den var dermed til dels sv�rt forskjellig fra tilsvarende oppfatninger innen en dominerende retning p� svensk h�yreside. Avhandlingen tar ogs� opp hvorvidt h�yrebevegelsene preget mer allmenne oppfatninger av det nasjonale i sine respektive land. Her spilte valg av st�sted i unionskonflikten en viktig rolle. P� grunnlag av en unionskritisk politikk maktet deler av den svenske h�yresiden n�rmest � monopolisere det nasjonale som agitasjonsgrunnlag. Det norske H�yres fors�k p� � forankre en unionsvennlig politikk i nasjonal argumentasjon fikk mindre betydning for norsk nasjonalisme. Likevel ble H�yres unionspolitikk oppfattet som uakseptabelt norsk-nasjonal av toneangivende krefter i Sveriges riksdag og regjering. Avhandlingen er en sammenliknende analyse av innholdet i de norske og svenske h�yrebevegelsenses nasjonsoppfatninger. Med grunnlag i et variert kildemateriale unders�kes konservativ tenkning om nasjonen som en kulturell st�rrelse, forholdet mellom historie og nasjon samt synet p� suverenitetsprinsippet. Avhandlingen behandler tre politisk-ideologiske hovedretninger: Svensk nasjonalkonservatisme, svensk moderat-konservatisme og norsk konservatisme knyttet til partiet H�yre. Alle retningene tilkjente det nasjonale stor betydning for s� vel politisk organisering som for kulturell utvikling. Svensk nasjonalkonservatisme representerte imidlertid en oppfatning av nasjonen som et organisk fellesskap, samt som den viktigste drivkraften i kulturell og samfunnsmessig utvikling, noe som skilte denne retningen fra de to andre. Det norske h�yre og de moderat-konservative i Sverige s� nasjonen i st�rre grad som et statsborgerlig og historisk fellesskap. Nasjonal kultur ble dessuten oppfattet som underordnet en mer almen sivilisasjon, som et resultat av og et bidrag til denne. Avhandlingen unders�ker ogs� hvilket politisk og begrepsmessig gjennomslag de ulike retningene fikk i samtiden, p� grunnlag av deres st�steder og strategier i 1890-�renes unionsstrid. Med utgangspunkt i en unionskritisk og anti-norsk oppfatning maktet de nasjonalkonservative n�rmest � monopolisere det nasjonale som agitasjonsgrunnlag i Sverige. De andre retningenes fors�k p� � forankre en unionsvennlig politikk i en nasjonal argumentasjon lyktes i mindre grad. I st�rre grad enn de to mer moderate oppfatningene har den nasjonalkonservative representasjonen preget det svenske nasjonsbegrepet i mer almen forstand, ogs� i ettertid. Avhandlingen tar utgangspunkt i nyere teorier om nasjoner og nasjonalisme, og problematiserer bruken av grovmaskete synteser og for vide typologier i forst�elsen av disse fenomenene.
|
