Avhandlingen er en sammenliknende analyse av innholdet i de norske og svenske høyrebevegelsenses nasjonsoppfatninger. Med grunnlag i et variert kildemateriale undersøkes konservativ tenkning om nasjonen som en kulturell størrelse, forholdet mellom historie og nasjon samt synet på suverenitetsprinsippet. Avhandlingen behandler tre politisk-ideologiske hovedretninger: Svensk nasjonalkonservatisme, svensk moderat-konservatisme og norsk konservatisme knyttet til partiet Høyre. Alle retningene tilkjente det nasjonale stor betydning for så vel politisk organisering som for kulturell utvikling. Svensk nasjonalkonservatisme representerte imidlertid en oppfatning av nasjonen som et organisk fellesskap, samt som den viktigste drivkraften i kulturell og samfunnsmessig utvikling, noe som skilte denne retningen fra de to andre. Det norske høyre og de moderat-konservative i Sverige så nasjonen i større grad som et statsborgerlig og historisk fellesskap. Nasjonal kultur ble dessuten oppfattet som underordnet en mer almen sivilisasjon, som et resultat av og et bidrag til denne. Avhandlingen undersøker også hvilket politisk og begrepsmessig gjennomslag de ulike retningene fikk i samtiden, på grunnlag av deres ståsteder og strategier i 1890-årenes unionsstrid. Med utgangspunkt i en unionskritisk og anti-norsk oppfatning maktet de nasjonalkonservative nærmest å monopolisere det nasjonale som agitasjonsgrunnlag i Sverige. De andre retningenes forsøk på å forankre en unionsvennlig politikk i en nasjonal argumentasjon lyktes i mindre grad. I større grad enn de to mer moderate oppfatningene har den nasjonalkonservative representasjonen preget det svenske nasjonsbegrepet i mer almen forstand, også i ettertid. Avhandlingen tar utgangspunkt i nyere teorier om nasjoner og nasjonalisme, og problematiserer bruken av grovmaskete synteser og for vide typologier i forståelsen av disse fenomenene.