Prosjektgruppen
Stipendiater og studenter
Andre tilknyttede
English
Deutsch
Kontakt:
Prosjekt
1905
| Jugglery With Words. Storbritannias og Tysklands politiske og diplomatiske reaksjoner på den svensk-norske unionskrisen i 1905. |
|
Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, høsten 2004 Oppgaven tar sikte på å redegjøre for Storbritannias og Tysklands toppolitiske reaksjoner på unionsoppløsningen i 1905. Ingen av de to stormaktene hadde engasjert seg sterkt i den skandinaviske konflikten før 1905, men da unionen var i ferd med å bryte sammen, var de nødt til å ta stilling til problemet. De to stormaktenes representanter observerte både den interne striden mellom Norge og Sverige og begge lands frierier til Storbritannia, særlig de norske. De tyske sendebudene var mer distansert i forhold til begivenhetene, mens det britiske sendebud var langt mer aktivt. Begge stormaktenes sendebud hadde god oversikt over unionskrisen, og de var avgjørende for at verken Storbritannia eller Tyskland lot seg trekke inn i den interne striden, på tross av både norske og svenske diplomaters ivrige forsøk på å involvere dem. Imidlertid fikk begge stormaktene problemer med sine respektive monarker, som involverte seg i litt for stor grad. Begge monarkene var engasjert i tronfølgerspørsmålet, og begge brukte hverandre og faren for republikk, eventuelt republikkliknende monarki, som begrunnelse for sitt engasjement. De to monarkenes engasjement fikk likevel ingen direkte konsekvenser for de to stormaktenes Skandinavia-politikk, og det ble de to utenriksdepartementenes moderate politikk som ble retningsgivende for stormaktenes holdning. Les hele oppgaven Last ned Acrobat Reader
|