Flaggsakens siste fase startet allerede i 1879, og et av de sp�rsm�lene som dr�ftes i oppgaven er om flaggsaken, n�r vi ser p� hele perioden fram til lovfestingen i 1898 under ett, kan sies � ha v�rt et overveiende unionelt sp�rsm�l. Hadde striden et konstant innhold gjennom hele perioden, eller endret den retning og innhold underveis? Og hvordan var de politiske konstellasjonene, dreide det seg bare om nasjonalsinnede venstrefolk p� den ene siden og unionsvennlige h�yrefolk p� den andre? Videre stilles det sp�rsm�l ved den gjengse oppfatning av flaggsaken som et sp�rsm�l som f�rst og fremst opptok folk p� Stortinget og innflytelsesrike kretser i hovedstaden, og at provinsenes engasjement i saken var en f�lge av innflytelsen fra det rikspolitiske milj�et.

Saksordf�rer for flaggsaken i dens aller siste fase var lagmann Lindboe, som kom inn p� Stortinget for Venstre i 1895. Mye tyder p� nettopp det lokalpolitiske milj�et i Trondhjem spilte en vesentlig rolle for avslutningen av flaggsaken p� Stortinget. Det har derfor ogs� v�rt av interesse � se n�rmere p� flaggstriden slik den utspilte seg i Trondhjem, parallelt med utviklingen p� Stortinget og i Kristiania i 1890-�ra. Unders�kelsen viser at man ikke bare kan tale om et eget lokalt preget nasjonalt prosjekt i Trondhjem, men at ogs� flaggsaken der rommet mer enn sp�rsm�let om union og nasjon, kongemakt og stortingsmakt.

Kampen om det rene flagget var i stor grad et venstreprosjekt, men dette betyr ikke at den var en sak for hele venstrebevegelsen. Denne oppgaven tar for seg Venstres fire ledd, det sentrale, lokale, opinionsdannende og Stortingsleddet. Det viser seg at flaggsaken merkelig nok i sv�rt liten grad var en sak for landsorganisasjonen, da saken aldri sto p� noe arbeidsprogram og ikke kom p� valgprogrammet f�r i 1897. Bortsett fra at det var en politisk sak i Stortinget, var det i f�rste rekke en sak som ble brukt i pressens agitasjon for � mobilisere massene.