Prosjektgruppen
Stipendiater og studenter
Andre tilknyttede
English
Deutsch
Kontakt:
Prosjekt
1905
| "Angreb kan tænkes rettet baade fra Land- og fra Søsiden". Militære tiltak og vurderinger i Trøndelag 1890-1905. |
|
Morten Nordhagen Ottosen
Hovedoppgave, Universitetet i Oslo, våren 2005 Det har tradisjonelt vært et postulat i norsk historieforskning at den norske militære opprustningen mot slutten av unionstiden var rettet mot Sverige. Nyere forskning har imidlertid gitt et mer nyansert bilde av motivene for denne opprustningen. Denne oppgaven føyer seg inn i rekken av undersøkelser som konkluderer med at den norske opprustningen må forstås på grunnlag av et mer sammensatt grunnlag enn et svensk fiendebilde. I Trøndelag var det frykten for angrep fra sjøen som dominerte trusselforestillingene i unionens siste periode. Til dette kom frykt for at et slik angrep ville henge sammen med en invasjon i Nord-Sverige - med andre ord var det først og fremst Russland som ble regnet som en trussel mot Trøndelag. Denne oppgaven tar for seg hvordan dette kom til uttrykk i militære tiltak og vurderinger sett i lys av både fagmilitære og stortingspolitiske trusselforestillinger mellom 1890 og 1905. Sentralt er hvordan det ble lagt detaljerte svensk-norske militære samarbeidsplaner for å sende Trondhjemske brigade til Nord-Sverige; først fra 1891 til 1895 og deretter fra 1903 til 1905. Frykten for russiske operasjoner i De forente rikers nordområder var med andre ord utpreget, og i 1903 kom samarbeidsplanleggingen istand med velvilje selv fra høytstående norske offiserer som ellers var tilbøyelige til å se Sverige som den primære fienden. Sentralt i oppgaven er også konkrete opprustningstiltak i Trøndelag. I 1895 ble det vedtatt bygget et festningsverk ved Agdenes ytterst i Trondhjemsfjorden - en festning som knappest kan sies å ha vært rettet mot Sverige. Selv da det i 1899 på venstreregjeringens initiativ ble oppført et mindre festningsanlegg i Stjørdalen med kanonene mot øst, var det ikke nødvendigvis konsensus om Sverige som fiendebilde. Dette var uten tvil venstreregjeringens motiv, men på fagmilitært hold ble det luftet sterke - og oppriktige - argumenter for at festningen også gagnet forsvaret mot Russland. Fordi festningen kostet en tidel av hva Agdenes befestninger kostet, kan det også hevdes at man selv i de mest innbitte unionsfiendtlige politiske kretser til syvende og sist var inneforstått med det russiske fiendebildets primat i Trøndelag. Militære tiltak og vurderinger i Trøndelag fra 1890 til 1905 reflekterer således ikke norsk opprustning med separatistisk aksjon mot Sverige som hovedmål. Til det var russerfrykten altfor rotfestet. Les hele oppgaven Last ned Acrobat Reader
|
Prosjektleder Olaf Aagedal
Forsker Marie Demker
Professor Lars Svåsand
Professor Knut Kjeldstadli
Professor Jan Eivind Myhre
1905-antologien
Forsker Roald Berg
Sektionschef Björn Gäfvert
Forsker Gunnar Åselius
Professor Sune Jungar
Professor Ida Blom
Professor Anne Eriksen
Førsteamanuensis Dag Thorkildsen
Forsker Lennart Lundmark
Leder Erik Rudeng
Professor Rolf Danielsen
Lektor Carsten Due-Nielsen
Tilknyttede forskere
Førsteamanuensis Nils Ivar Agøy
Stipendiat Katarina Andersson
Dr.Art. Stein Ivar Angell
Docent Barbro Blehr
Stipendiat Endre Brunstad
Forsker Ole Dalhaug
Universitetslektor Sven Eliaeson
Professor Anders Gustavsson
Førsteamanauensis Matti Goksøyr
Høyskolelektor Bjørn Terjesen
Fil. dr. Bodil Katarina Nævdal
Cand. philol. Christer Nilsson
Stipendiat Mai Britt Guleng
Publisist, gjesteprofessor Arne Ruth
Professor Odd S. Lovoll
Vladim Roginskij
