English
Deutsch
Kontakt:
Prosjekt
1905
| Svensk og norsk diplomati og propagandavirksomhet i Storbritannia i tiden rundt unionsoppløsningen i 1905. En analyse av svensk og norsk holdningsdannende virksomhet i Storbritannia, og dennes innvirkning på utfallet av unionskonflikten |
|
Problemstillingen for denne oppgaven har vært å se på hvordan svenske og norske utsendingers diplomatiske og propaganderende virksomhet i forbindelse med unionskonflikten ble mottatt i Storbritannia, og å se på i hvilken grad denne holdningsdannende virksomheten var med på å utforme britisk opinion i unionsspørsmålet. Oppgaven har hatt som formål å teste sannhetsinnholdet i en hypotese om at Storbritannia i 1905 spilte en avgjørende rolle for utfallet av unionskonflikten (Lindberg, 1950). Hensikten med oppgaven har vært å se unionsproblematikken fra en ny synsvinkel: den britiske. Oppgaven forsøker å vise hvordan svenske og norske fremstøt overfor britene virket holdningsdannende på to plan. For det første bidro de til å forme britenes syn på konflikten, og farget i så måte den politikken som ble ført overfor de stridende parter. For det andre virket de inn på den politikk som ble ført de stridende partene i mellom, i form av at britenes holdning aktivt ble brukt til støtte for partenes politikk. Oppgaven bærer preg av å være en komparativ studie av de ulike innfallsvinklene til Norge og Sverige i forsøket på å vinne britenes støtte i unionskonflikten.. Oppgaven inneholder fem kapitler, i tillegg til en innledning/presentasjon og en avslutning/konklusjon. I det første kapittelet tar jeg for meg den gryende propagandaaktiviteten til Norge frem mot 1905. I det andre kapittelet presenteres polemikken mellom Fridtjof Nansen og Sven Hedin i The Times, en åpen svensk-norsk unionsdebatt i en av Storbritannias ledende aviser våren 1905. I kapittel tre tar jeg for meg den åpne kampen om britisk støtte, som settes opp mot den skjulte kampen i kapittel fire. Med den åpne kampen mener jeg propagandaaktiviteten rettet mot britiske medier og det britiske publikum, mens jeg med skjult aktivitet mener de mer eller mindre konfidensielle diplomatiske fremstøtene. I det siste kapittelet tar jeg for meg britenes syn på konflikten, både i media og i det politiske miljø. Den teoretiske bakgrunnen for oppgaven har vært den konstitutive teori om statsdannelse (Østerud 1994) som innebærer at status som suveren og uavhengig stat på begynnelsen av 1900-tallet var utledet av sedvane og tosidig diplomatisk praksis. I tillegg til dette har maktbalanseprinsippet stått sentralt i oppgaven, og hvilke forutsetninger Norge hadde for å kunne bryte ut av unionen med Sverige uten å bringe den europeiske orden ut av balanse.
|
