Oppgaven handler om Jon Alfred Mjøens rasehygieiske ideer, og hvordan de ble mottatt i Norge i forhold til i utlandet. I denne forbindelse har jeg sammenlignet hans ideer med den svenske rasebiologen Herman Lundborgs ideer og mottakelse i Norge. Utgangspunktet for problemstillingen var en avisdebatt som utartet seg våren 1915. Bakgrunnen var utgivelsen og anmeldelsene av Mjøens bok "racehygiene", som av flere ledende arvelighetsforskere, i kretsen rundt den ledende biologen Kristine Bonnevie, ble slaktet. Kritikken boken møtte har ofte blitt tatt til inntekt for et oppgjør mot Mjøens raseideer, og den har dermed blitt sett på som en avvisning av disse. Samtidig har kritikken også vært tolket som et tegn på at Mjøen ikke oppnådde noen form for støtte i Norge. Det har ikke tidligere vært undersøkt hvordan Mjøen ble oppfattet i utenlandske rasehygiene/eugenikkmiljøer. Jeg har derfor, primært utifra brev og aviser, analysert hans mottakelse i utlandet. Det viste seg at han til dels ble godt mottatt, og holdt blant annet lange foredragsserier i flere land, blant annet USA. Oppfatningen om at det var Mjøen man fryktet i Norge og ikke hans ideer var i neste omgang utgangspunktet for sammenligningen med hans svenske ekvivalent Herman Lundborg. Ble han og hans ideer på tilsvarende måtet nedsablet i det norske miljøet? Lundborg, som ledet det svenske "statens institut för rasbiologi", preket de samme ideer som Mjøen. Det viste seg likevel at han ble annerledes mottatt av Mjøens kritikere i Norge enn Mjøen hadde blitt.


Last ned hovedoppgaven i word-format