Men det er ikke bare unionsoppløsningen som det finnes gode grunner til å forske på. Norge og Sverige er to land, som etter at unionen ble inngått/framtvunget i 1814 har gjennomgått en utvikling både med mange parallelle og like trekk, og med tydelige ulikheter i strukturendring og veivalg. Dette gir uvanlig gode forutsetninger for komparativ forskning, som så langt i liten grad er blitt systematisk utviklet og utnyttet innenfor moderne historisk forskning. Urbanisering, industrialisering og emigrasjon er innslag i 1800-tallets historie, der utviklingen i begge land har mange fellestrekk. På 1900-tallet er for eksempel arbeiderbevegelsens sterke stilling og fremveksten av en moderne, sterk velferdsstat tilsvarende eksempler. Samtidig finnes viktige ulikheter, som forekomsten av en sterk overklasse i Sverige, som på 1800-tallet var forankret i et jordeiende aristokrati, på 1900-tallet i en kapitalsterk storindustri. Andre ulikheter av betydning er det faktum at Norge ble okkupert under den andre verdenskrig og siden valgte medlemskap i NATO, og oljeforekomstens store betydning for moderne norsk økonomi. At statens stilling og forholdet til næringslivet er ganske ulikt, ble den mislykkede sammenslåingen av Telia og Telenor bl.a. en påminnelse om.

Forskningen innen Prosjekt 1905 vil særlig konsentrere seg om tre felter:

1. analyser av den fredelige unionsoppløsningen
2. forholdet mellom svensker og nordmenn fra 1814 til i dag på det politiske, økonomiske og kulturelle felt
3. analyser av utviklingen av «den skandinaviske modell»

Prosjektet legger vekt på en flerfaglig og tverrfaglig tilnærming, og vil trekke inn forskere og temaer også fra andre fag enn historie, slik som kunsthistorie, litteraturhistorie, musikk-vitenskap, folkloristikk, språkhistorie, pedagogikk og statsvitenskap.

I Norge har historieskrivingen om unionsforholdet og -oppløsningen hatt en slagside: Den har konsentrert seg om norsk nasjonalisme og om den norske siden av samlivet i unionen som begge gjerne er blitt forstått på deres egne premisser. Det vil være naturlig i dag å legge større vekt på den svenske siden, og på vekselspillet mellom norske og svenske perspektiver uten at noen av sidene har forrang i utgangspunktet. Norsk og svensk nasjonalisme vil også ses i lys av nyere komparativt preget nasjonalisme-forskning. Det vil også være naturlig å legge større vekt på kulturnasjonalismen og på samspillet mellom politisk og kulturell nasjonalisme enn tidligere. I Sverige kan man også snakke om en slagside innen historie-skrivingen: Unionsforholdet og unionens betydning har i liten grad vært påaktet og har ikke vært gjenstand for omfattende studier på samme måte som innen norsk historieskriving.