Prosjektgruppen
Stipendiater og studenter
Andre tilknyttede
English
Deutsch
Kontakt:
Prosjekt
1905
| «Misforståelsene i 1905». Norsk og svensk arbeiderbevegelses samarbeid i unionskonflikten i 1905 |
|
Oppgaven tar for seg samarbeidet til arbeiderpartiene i unionsoppløsningsåret 1905. Dette samarbeidet startet ved at norske sosialdemokrater møtte på det svenske partiets kongress i februar 1905. De ytret der et ønske om støtte fra det svenske arbeiderpartiet til norsk side i unionskonflikten. De fikk denne støtten. Formålet med samarbeidet var å hjelpe de norske sosialdemokratene med å få løst unionsproblematikken. De svenske sosialdemokratene ville også gjøre sitt til å forhindre krig, hvis det skulle komme til en spent situasjon i unionskonflikten. Dialogen i samarbeidet foregikk ved at de sosialdemokratiske lederne i unionslandene gjensidig leste hverandres aviser og fortolket unionskonflikten i sine egne aviser. Det foregikk også en viss grad av personlig kontakt. Norske arbeiderpartifolk deltok som sagt på det svenske arbeiderpartiets kongress i februar. De utvekslet også talere på først mai og ved noen andre arbeidermøter. I tillegg reiste Olav Kringen, redaktøren for norske Social-Demokraten, til Stockholm noen ganger på våren og sommeren 1905. Oppgaven tar for seg tenkemåtens betydning for samarbeidet. Jeg vil peke på at samarbeidet tok utgangspunkt i en slags "kontrakt", da det startet tidlig på året 1905. Man bygde der på en analyse der man så unionskonflikten som en variant av, eller hvert fall en parallell til en klassekonflikt. Det ble pekt på at den svenske statsmakten var hentet fra overklassen. Denne overklassen ville forhindre demokratiske reformer i Sverige. På samme måte kom de i konflikt med den norske parten i unionen fordi de var motstandere av demokrati og samfunnsreformer. Det svenske og det norske arbeiderpartiet hadde dette som grunnanalyse da de gikk inn i unionskonflikten. Det var ingen selvfølge at en bevegelse med en klassekampideologi skulle engasjere seg i unionskonflikten. Ved å legge opp til en analyse, som den nevnt overfor, virket det mer naturlig å engasjere seg. Jeg studerer debatter innad i miljøene over tid. Jeg vil peke på at denne forståelsen av unionskonflikten møtte på problemer utover i 1905 konflikten. Etter at Norge ble en selvstendig stat på sommeren, høsten 1905, var dette virkelighetsbilde ikke lenger så selvfølgelig. Det oppsto etter hvert noen små konflikter og uenigheter i løpet av samarbeidet. Jeg vil forsøke å forklare de i forhold til endringen av tenkemåten rundt selve unionskonflikten. Les hele hovedoppgaven her (pdf-format) Last ned hovedoppgaven i rtf-format Last ned Acrobat Reader
|
Historisk institutt, Universitetet i Oslo
E-post: n.o.h.johannessen@hi-stud.uio.no
Student
Stipendiater
Christine Myrvang
Helge Danielsen
Ivar Alver
Magnus Petersson
Ruth Hemstad
Stefan Gammelien
Tidligere studenter
Andreas Kolle
Anne Gamme
Anne Simonnæs
Bjørn Arne Steine
Charlotte Westereng Syversen
Eirik Holmen
Ellen Monica Mørch
Eva Gyllberg
Helge Danielsen
Helge Pedersen
Krister Thun
Lars Kjetil Köber
Nils Ole Hagen
Tanja Wahl
Trond Olav Svendsen
Øystein Eike
Studenter
Anna Larsgård
Anne Helene Høyland Mork
Arne Nysted
Charlotte Sørensen
Hanne Strømberg
Helge Danielsen
Jon Anders Thomassen
Knut Stenberg Øygard
Kaare Seeberg Sidselrud
Lisa Steen Flottorp
Margit Bergstrøm
Marius Bj. Hofstad
Morten N. Ottosen
Ole Haye
Ove Sten Olsen
Siri Eriksen
Svein Trosdahl
Tove Schmidt Galaaen
Trond Bjerkås
Øystein Imsen
